Felleseie gnr 121, bnr 1, 2, 3 og 5

I delingsforretningen fra 1920 ble felles
utmark delt mellom bnr. 1, 2, 3 og 5.
(en firedel hver, delt ved loddtrekning).

I delingsforretningen ble utmarka delt
fra Vågavatnet til Mjåvasskollen, hvor
skjelleene ender. All utmark vidre oppover
til Sorthammeren og Knusvassheia og
området nord for Knusvandet ble ikke
delt, og er fremdeles i felleseie.

9 år senere ble grensen mellom
Russevåg og Vågan gått opp på nytt.
Ved oppgangsforretningen mellom
Russevåg og Vågan i 1929 ble grensen
merket på nytt, da delingsforretningen
fra 1828 var uklar og mangelfull,
og det var ingen grensemerker fra
Stentavelberget til Knusvassheien.

Ved deling av utmarka i 1920, så måtte
grensen mellom Russevåg og Vågan
beregnes. I høyden ved Mjåvasskollen
ble trolig bredden på Vågan teigen 50/1
(og dermed grensen) beregnet ved å
måle bredden på Vågan teigen 50/2, da
disse to teigene var ca. like store/brede.

Grensen som ble beregnet på denne måten
mellom Russevåg og Vågan kom da mye
lenger inn mot Russevåg enn der den ble
fastsatt ved oppgangsforretningen i 1929.
Derfor er teigen 121/22 (121/5) mye
bredere, og dermed større enn de andre
teigene, selv om alle teigene skulle være
like store, og ble fordelt ved loddtrekning.