Johan Christian JOHANSEN

[25153]

17 des 1850 - 19 jan 1889

Far: Johan Mathias CHRISTIANSEN
Mor: Christiane Petrine INGEBRIGTSD.

Familie 1 : Anna Dorthea ARNESD.
  1. +Alida Kristine Ovidia JOHANSD.
  2. +Halfdan Marsilius JOHANSEN
  3.  Helga Joakime JOHANSD.

                                                                _Jon NILSSEN ______________
                                                               | (1750 - 1815)             
                                    _Kristian JONSEN __________|
                                   | (1780 - ....) m 1817      |
                                   |                           |_Lisbet Pedersd. __________+
                                   |                             (.... - 1784)             
 _Johan Mathias CHRISTIANSEN ______|
| (1814 - 1867) m 1841             |
|                                  |                            _Marqvar TØLLEFSEN AALBØE _+
|                                  |                           | (1742 - ....) m 1777      
|                                  |_Synev Margrethe MARIUSD. _|
|                                    (1778 - 1847) m 1817      |
|                                                              |_Juditta ANDERSD. UHR _____+
|                                                                 m 1777                   
|
|--Johan Christian JOHANSEN 
|  (1850 - 1889)
|                                                               _Lars TOMASSEN ____________+
|                                                              | (1749 - 1810)             
|                                   _Ingebrigt LARSSEN ________|
|                                  | (1783 - 1849) m 1813      |
|                                  |                           |_Kirsten Halvorsd. ________+
|                                  |                             (.... - 1799)             
|_Christiane Petrine INGEBRIGTSD. _|
  (1817 - 1882) m 1841             |
                                   |                            _Kristoffer SAKARIASSEN ___+
                                   |                           | (1766 - 1818)             
                                   |_Bergitte Kristofersd. ____|
                                     (1793 - 1829) m 1813      |
                                                               |_Olava Fredriksd. _________+
                                                                 (1771 - 1813)             

PERSONER

[25153] Husmann. (Organist i kirka. Var med i ei religiøs vekking.)

Bosted: Skaland, Berg. (1880-1890)

Stormfullt hav

Havet gir og havet tar. Denne læresetninga har folket langs kystenfått smake på

kroppen - ja, noen ganger helt inn til beinet. Havet skjuler en ufattelig
mengde av rikdommer i form av fisk, og i de senereår: Olje og gass. Men om
havet kan være spandabelt, kan det i neste øyeblikkoppføre seg nådeløst.
Bølgene er kraftige - dypeter nærmest bunnløst. Selv i våre dager, med
høyteknologiens innmarsj, hender det at skip må bukke under for de våte
kreftene.

Før i tiden var det enda verre. Båtene holdt ikke samme sikkerhetsstandard, og
utstyret ellers var også preget av at kårene generelt sett var karrige. Derfor
kunne bølgenes lunefulle framferdramme så mye, mye hardere

Hjem for å hvile
Denne historien fant sted på yttersida av Senja. Det var en lørdag i januar. Og

året var 1889. Været var bra, og noen av dem som hadde rodd fiske hele uka
gjennom var Torger Torgersen og mannskapet hans. Torgersen var opprinnelig fra
Bø. Men på denne tida rodde han fiske i en firemannsbåt i Mefjorden.

Nå var skikken slik at man etter endt arbeidsuke pleide å ro hjem for å få
slappet litt av. Mannskapet til Torger Torgersen bodde egentlig i Vestbygda i
Berg. Derfor skulle de ro hjem denne lørdagen.

De satte kursen hjemover: Ole Abelsen, Ditlef Berthinussen, Johan
Kristian Johansen, Sedenius Pedersen - og altså, Torger Torgersen. Nå var været

som sagt ganske bra denne dagen. Men det varte ikke lenge. Da de passerte
Okseneset (skillet mellom Mefjorden og Ersfjorden), begyntevinden å øke på.
Bølgene ble snart større og større, og de slo hardt inn mot båten, gang på
gang.

Karene rodde det hardeste de maktet - men de begynte nå å skjønne at det ikke
var råd om å komme seg til land. Uværet hadde kommet for brått på dem, og nå
vardet nesten like langt til lands, uansett hvilken av de to fjordene de
valgte.

Tung båt
Bølgene ble nå så høye at de begynte å slå innover rekka. Mannskapet kastet alt

som var overflødig på havet, men noe av utstyret hadde frosset fast nede i
kjølen, så båten ble simpelthen for tung i det kraftige uværet.

Plutselig kom det et brott som fikk hele båten til å vippe rundt. Nå skal det
sies at dette var mannfolk som var vant til å arbeide. De var sterke og i god
form - derfor klarte de å klamre segfast til båten, selv om den lå med kjølen i

været og kastet på seg i dønningene.

Den ene av mannskapet, Johan Kristian Johansen, var organist i kirka i Berg.
Han
tok til å synge en salme der han lå og kjempet forlivet. Like etter forsvant
han i bølgene - han ble revet vekk frabåten. Den samme skjebnen ventet også
Ditlef Berthinussen. De andre kunne høre at han ropte et eller annet, før han
ble borte i det store dypet. Og ikke lenge etter forsvant også Ole Abelsen.

Tappet for krefter
Nå var det bare to igjen som lå og klamret seg fast til den forliste båten -
Sedeiuns Pedersen og Torger Torgersen. De kjempet for å få snudd båten. Og til
slutt klarte de det. For ikke å ramle ut i havet igjen bandt de seg fast til
båten. Den holdt seg på rett kjøl, der den drev inn mot land i Storvika.

Den strabasiøse kampen for å berge seg hadde tappet dem begge for krefter.
Sedenius Pedersen var så gjennomfrosset og svak at han døde utpå kveldsparten,
før de var kommet tilland.

Til slutt kom det en stor brottsjø som drev båten oppover fjæresteinene. Selv
om
Torger Torgersen var svært utmattet klarte han likevel å drage den døde
kameraten sin så langt oppover at bølgene ikke skulle komme og skylle ham på
havet igjen. Så tok han det ødelagte seglet fra båten og tullet detrundt den
døde.

Nå var det om å komme seg til folk, før det var forseint. Han hadde ikke mye
krefter igjen, og satset derfor på å få tak i noen inne på Strandby. Han krøp
like mye som han gikk. Armer og føtter var iskalde, og han kjente at de var i
ferd med åvisne bort. Nå var nesten alt håp ute

Kald og forkommen
Men da det ble midnatt kom han endelig til folk. Kona og mannen pågården ble
skremt da de fikk se denne forkomne fyren - men de fikk ham snart i hus, slik
at
han skulle få varme i seg igjen. Og da fortalte han hvordan han og mannskapet
hadde kjempet mot det fryktelige uværet ute på havet.

Etter noen dager begynte Torger Torgersen å kvikne til igjen. Han kunne reise
hjem til Bø. Men han ble aldri ordentlig frisk igjen etter forliset ved
Okseneset.

Tekst: Ronny Trælvik

[61129] Bosted: Skaland, Berg. Anna's 1.ekt.

HJEMMESIDE


          Sortert på "etternavn"           Sortert på fornavn   
Søk:
Søk:

HTML opprettet av GED2HTML v3.6 den 11.07.2021. Inneholder 85025 personer og 28499 familier. .














































PageViews:
UniqueVisitors:
web counter
web counter


HTML opprettet av GED2HTML v3.6 den 11.07.2021. Inneholder 85025 personer og 28499 familier. .