|
PageViews:
|
UniqueVisitors:
|
|
|
|
HTML opprettet av GED2HTML v3.6 den 11.07.2021. Inneholder 85025 personer og 28499 familier. .
_______________________________
|
_____________________|
| |
| |_______________________________
|
_Arne Markus ANDREASSEN _|
| (1871 - ....) m 1909 |
| | _______________________________
| | |
| |_____________________|
| |
| |_______________________________
|
|
|--Erna ANDREASSEN
| (1921 - ....)
| _Peder TARVALDSEN _____________+
| | (.... - 1851)
| _Eilert PEDERSEN ____|
| | (1831 - ....) m 1870|
| | |_Ane (Anne) Matea GJERTSD. ____+
| | (1795 - 1851)
|_Othelie Eilertsd. ______|
(1884 - ....) m 1909 |
| _Tobias KLEMMESEN _____________+
| | (1823 - 1906) m 1845
|_Karoline Tobiasd. __|
(1848 - 1923) m 1870|
|_Kornelia HERMANSD. COUCHERON _+
(1822 - 1903) m 1845
[31271]
Flyttet til Veimann i 1937.
Bosted: Ruthland, Veimann, Torsken.
Erna i ødemarka
Av Ronny Trælvik
Erna Jakobsen er eneste innbygger i den lille bygda Veimann på yttersida av
Senja. - Her har jeg det kjempebra, sier den godlynte 83-åringen.
Fra kjøkkenkroken kan Erna Jakobsen kikke over fjorden til plassen der hun selv
vokste opp, Medby.
Veikrysset ved Medby leder ut til Veimann, ei fraflytta bygd, ytterst ute i
havgapet. Skjønt helt fraflytta er den jo ikke. Her bor nemlig Erna Jakobsen
(83) - og det har hun gjort siden hun flytta hit i 1937.
Det var ikke lange biten hun dro. Erna er vokst opp rett over fjorden, på
Medby. Da amors piler skjøt blink, slo hun seg ned på Veimann.
- Mannen min het Helge. Han kom herfra, forteller Erna.
De giftet seg i 1940. Året før hadde de flytta inn i eget, nybygd hus.
- Det var nok mange som misunte oss den gang, for de fleste måtte bo i samme
hus som foreldre og svigerforeldre, sier Erna med et smil.
Klarer seg selv
Hun har et godt humør. Ikke er hun redd for å si sin mening heller - om det nå
dreier seg om den nylig nedlagte butikken på Grunnfarnes eller brøytestandarden
på senjaveiene.
Huset hennes ligger vakkert til, nesten helt nede ved havet. Her sitter hun i
kjøkkenvinduet og skuer ut over Veimann, fjorden, Medby og Kaldfarnes.
- På 40-tallet bodde det over 40 mennesker her i bygda, minnes hun med et litt
vemodig smil.
Hun er enke på tiende året nå. Likevel har det aldri vært snakk om å gjøre seg
avhengig av verken hjemmehjelp eller annen hjelp.
- Jeg klarer meg selv, slår hun fast med den største selvfølgelighet.
Ryggen har skrantet litt i det siste, det er så. Men nå er den på bedringens
vei.
- Det hender jeg besøker datteren min i Tromsdalen og sønnen min som bor i
Djupvåg. Men når jeg har vært der ei ukes tid, må jeg bare komme meg tilbake
hit, ler hun.
Over fjellet i skjørt
Og tro nå bare ikke at Erna er ei dame som liker å ta det med ro på sine eldre
dager.
- Nei, er du gal! Det er viktig å ha noe å holde på meg. Jeg både strikker og
hekler. Jeg kan jo ikke bare sitte her med armene i kors, sier hun bestemt.
Erna Jakobsen ble tidlig vant til å ta i et tak. Da hun var ferdig på
folkeskolen på Medby, fikk hun seg jobb som rakarpia i Tranøybotn.
- Jeg gikk over fjellet dit, i skjørt, husker jeg.
Erna ler hjertelig av episoden.
- Det finnes ikke noen ungdommer som ville gjort noe sånt i dag. Nå skal de ha
alt, og tar ikke vare på noe. Jeg har spart på en masse ting opp gjennom årene.
Har ikke kastet noe, sier Erna.
Hun gjenoppfrisker perioden da de hadde kyr, sauer og høns. Det ble mye styr,
ikke minst for kvinnene.
- Karene rodde hjemmefiske om våren og høsten. Så dro de på Lofoten om
vinteren, forteller Erna.
Unger i bygda
Hun liker å fortelle om gamle dager. Hjelpemidlene var enklere da. Det ble
lange arbeidsdager, med mye slit - men ansiktsuttrykket hennes røper at det
ligger noe der som hun lengter tilbake til.
Kanskje er det ektemannen Helge? Kan hende er det nettopp de lange
arbeidsdagene hun savner? Eller muligens de årene da det var fullt av liv i
bygda?
- Det bodde mange mennesker i hvert eneste hus. Og unger, det var det overalt,
minnes Erna.
Veien gjennom bygda ble laget i etapper, og ferdiggjort tidlig på 50-tallet.
Før sluttfasen av arbeidet gikk veien ytterst ute i bygda og innerst inne, med
en manglende veibit i midten.
- Jeg pleide å trille datteren min i barnevogna. Når veien tok slutt, bar jeg
ungen videre, forteller Erna.
TF Folkebladet.no
Publisert: 15.01.2005
---------------------------------------------------
| Sortert på "etternavn" | Sortert på fornavn | |
|
PageViews:
|
UniqueVisitors:
|
|
|
|