|
PageViews:
|
UniqueVisitors:
|
|
|
|
HTML opprettet av GED2HTML v3.6 den 11.07.2021. Inneholder 85025 personer og 28499 familier. .
_Anders OLESEN ______+
| (1690 - 1725)
_Ole ANDERSSEN ______|
| (1725 - ....) m 1753|
| |_Ane Hansd. _________
| (.... - 1762)
_Amund OLESEN _______|
| (1758 - ....) |
| | _Aamund NILSSEN _____
| | | (1683 - 1763)
| |_Ane Aamundsd. ______|
| (.... - 1791) m 1753|
| |_____________________
|
|
|--Sven Kristian AMUNDSEN
| (1790 - ....)
| _____________________
| |
| _____________________|
| | |
| | |_____________________
| |
|_Ane Svendsd. _______|
(1759 - ....) |
| _____________________
| |
|_Marit Olesd. _______|
(1724 - ....) |
|_____________________
[17460]
(Navn: Svend Christian Amundsen.)
Bosted: Gjøvik, Tranøy. Registrert under Tranøy ved FT-1801
To familier befolket Tranøybotten, nemlig Michael Thomassen-familien fra
klokkergården Refsnes og Svendsen-familien fra Gjøvik. Michael Thomassen, født
1796, kom fra Flakstadvåg i Senja. Svendsen-familien kom over Tranøy prestegård
fra Rubbestad til Tranøyas eldste husmannsplass Gjøvik, og kjøpte den allerede
i neste generasjon. Svend Amundsen, Gjøviks døtre var Hanna, gift på
Stonglandet med Klaus Langås, Iverine, gift i Hofsøy og Ingeborg, gift med
Rasmus i Dragøy. Svend Amundsens sønner (se om hans fedre under Rubbestad 1769,
Åmund Olsen f.1759, sønn av Ole Andersen, innflytter)
1. Søren Anton, f. 1832, dimittert fra Tromsø seminarium 1853 med karakter 1 i
lappisk, lærer og kirkesanger i Tranøy hovedsogn efter Michael Thomassen g. m.
hans datter Larina.
2. Ingebrikt som kjøpte Gjøvik og ble boende der, bonde og åttringshøvedsmann,
gift med Karen Hansdatter, datter av innflytteren Hans Larsen som ryddet
Gammelseter. Ingebrikt og Karen som var flink til å kalle sønner efter
prestefamilier (Bertrand og Bernhard), fikk tre døtre, Fredrikke, Elise og
Hanna, og sønnene Hans, Søren, islos, Ingvard, ishavsskipper, Fredrik, skipper,
Bernhard, islos, Bertrand og Hermann, ishavsskipper og los. Alle brukte
Svendsen-navnet.
3. Eilert Storjord, gift med Michael Thomassens datter Martha. De ryddet
Storjord og fikk sønnene Mikal f.?, Albert, f.1875 og Seberg, f. ?, som bodde på
Svanelvplass. Alfred Svandal er hans sønn.
4. Fredrik Kampevold ryddet plassen Kampevold og ble skogvokter. Han var g.1 m.
Kristine og g.2 m. Jørgine, sønn Edvin Kampevold.Sønner av første ekteskap var
Fredrik, Simon og Mikal, alle Kampevold.- Fredrik ble skogvokter efter faren,
og gikk på amtskolen i Ibestad. Der fant han Per Krokvågs datter Johanna, som
ble hans kone. Deres barn befolker nå gården Kampevold. Simon reiste på kysten,
men så ble han gift med Ingeborg Pedersen fra Kiergarden (Solheim). De ryddet
Varneslia og kalte plassen Nylund.
Sammen med sønnene Peder, Sverre og Fritjof har de skapt Varneslia om fra ei
skogli av frodig bjerk til tre blomstrende småbruk.- Mikal gikk til sjøs og ble
offiser i Vesterålens Dampskibsselskap. Han ble gift med Kristine Pedersen fra
Rødøy. Familien bor i Bergen. Fredrik Kampevold hadde også døtrene Sofie, gift
i Bryggerhaug med Bernhard Olsen, og Kristine, gift i Bardu. Kristine Pedersens
søster Marie ble gift med klokker Svendsens eldste sønn Svend Christian. De
fikk 9 barn:
Trygve, Sverre, Ottar, Magne, Torvald, Paula, Lilly, Marianne og Tordis, den
siste g. m.rektor Ludvig Markussen fra Bjarkøy.
5. Andreas som bodde i Gjøvik. Han ble g. m. Elen, datter av Michael Thomassen,
"menighetens lærer i 46 år ", står det på den gravstein Tranøy menighet reiste
over ham. Andreas og Elens barn var: Mikal som sammen med sin bror Svend
flyttet til Sørumsand og har efterslekt der, Albert som flyttet sørover og
opprettet en mineralvannfabrikk, Jensine som flyttet og ble gift der. Petrine
som ble g. m. maskinist Thomas Rasmussen fra Dragøy. De flyttet sørover. Mette
reiste sørover i ung alder og ble gift der. Ingeborg ble gift på Rinstad i Øvre
Salangen med Peder Pettersen. Deres barn var Emil, lærer, Andreas, Signe, Petra
og Ingrid.
Gammelseter ble opptatt av sørlendingen Hans Larsen, hvis sønn Isak Hansen var
født 1842. Hans sønn Fredrik Isaksen fortsatte å bo på Gammelseter, og nå
(1964) bor fhv. kirkesanger Søren Eilertsen og Fredriks sønn Leif Isaksen der.
Hans søster Melanny, lærerinne, g. m. skolestyrer ved Øverbotn skole Aksel
Løkas fra Helgeland.
-------------------------
Husmannsplasser under Tranøy prestegård.
Husmannsplassene under Tranøy Prestegård ble solgt til brukerne i
mellomkrigsåra. Regnet fra Tranøybotnens østside var det Myklenes, Kampevold,
Storjord og Gammelseter. Av nyere dato er Øverbotn, Nylund og tre
rydningsplasser mellom Storjord og Gammelseter. De ble opptatt av Fredrik
Jørgensen, Jørgen Jørgensen og Alfred Svandal.
Som en kjede slynger plassene seg omkring den 8 kilometer dype fjord, som er
nesten lukket av Havnholmen. Løpet ut til hovedfjorden er på østsiden nesten
stengt av holmer, Masstuskjæret og Risøya, og dessuten så grunt at selv småe
båter bare ved høyvann flyter igjennom. Langs nordvestsiden er fjorden bredere
og dypere, og her, gjennom Sveet, går innseilingen til prestegårdens
landingsplass mellom Tranøya og Havnholmen. Tranøybotnens eldste navn var
Tyrifjord av tyri eller feit furu. Tyri laxafiske nevnes i Aslak Bolts jordebok
1440, liksom Laukhellom ved Laksfjord.
Tømmerskogen gav materialer til hus i hovedsognet. Den nordre del av Reisa
søkte til almenningsskogen i Malangen. I Gammelseterelva var der ørret og i
fjorden rikdom på fisk som kobben levde av. I Niels Normans tid 1803-1816 var
Tranøybotten Nordlandenes rikeste kobbeveide, og ennå ved inngangen til vårt
århundre hadde klokkerfolket på Refsnes fast følge av kobbe, når de annenhver
søndagsmorgen rodde til kirke. Nå er kobben borte, og småtorsk, flyndre og hyse
er vendt tilbake
Kilde: Hilmar Eriksens slektsskrift - "Slekters gang - Fra Tranøy til
Tømmervik" utgitt i mai 1964 Hamvik Ibestad.
----------------------------------------------------
| Sortert på "etternavn" | Sortert på fornavn | |
|
PageViews:
|
UniqueVisitors:
|
|
|
|